onsdag 6. februar 2008
onsdag 23. januar 2008
2.3: Aktualitet: - Google scholar
Google Scholar er en database som gjør det enkelt å søke i artikler, avhandlinger osv innen akademisk arbeid. Man kan dele søket opp i sted, avhandlinger, oppsummeringer osv. Databasen viser hvilke bibliotek ovs som sitter på fullversjoner. Dersom artikkelen finns på Internett vil det også bli synliggjort. ( Google Scholar.no)
2.3: Aktualitet: - Idunn
"Med idunn.no har Universitetsforlaget introdusert Nordens første og største tverrfaglige tidsskriftdatabase. Her kan du lese 41 norske- og nordiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Aschehoug og Gyldendal Akademisk i fulltekst. Tidsskriftene på idunn.no publiseres parallelt med papirutgaven og blir gjort tilgjengelige løpende for alle som har betalt for tilgang."(universitetsforlaget)
idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug. (Idunn.no)
idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug. (Idunn.no)
2.3: Aktualitet - Norske fagtidsskrift
NORART er en database med stoff fra norske artikler. Alle fag er med men spesielt fokus på helse, sos og tekno.
"Referanser til artikler frå ca. 375 norske tidsskrifter og årbøker, ca. 60 innan helse- og sosialfag. Svært korte artiklar blir utelatne, med unnatak av omtalar av skjønnlitteratur, film og teater. Enkelte områder dekkes ikke (f.eks. utdrag fra bøker, leserbrev og rent bransjestoff). " (UiS )
Tjenesten er gratis
"Referanser til artikler frå ca. 375 norske tidsskrifter og årbøker, ca. 60 innan helse- og sosialfag. Svært korte artiklar blir utelatne, med unnatak av omtalar av skjønnlitteratur, film og teater. Enkelte områder dekkes ikke (f.eks. utdrag fra bøker, leserbrev og rent bransjestoff). " (UiS )
Tjenesten er gratis
2.3: Aktualitet - Atekst
Atekst er digital plattform som søker i mer en 70 kilder innen ulike nyhetsarkiv, samt på internett aviser og magasiner. De har materialer i artikler tilbake til 1984 og mer en 50 millioner sinder. Retriver AB som eier og driver databasen er nordens største aktør på media overvåkning ( Retriver AB)
"19 norske aviser og kilde er med " (Skolewebben)
http://www.retriever-info.com/documents/search_manual_no.pdf
"19 norske aviser og kilde er med " (Skolewebben)
http://www.retriever-info.com/documents/search_manual_no.pdf
2.2: Dybde - Dewey
Dewey er et emneregister. " dewey er et klassifikasjonssytem for plassering av bøker i et biblotek" (UBO)
For å lettere finne frem til bøker/samling i et bibliotek så identifiseres alle bøker etter et system som gjør det lettere å finne frem til bøkene i bibloteket.
For å lettere finne frem til bøker/samling i et bibliotek så identifiseres alle bøker etter et system som gjør det lettere å finne frem til bøkene i bibloteket.
2.2: Dybde - BibsysAsk
Hva er Bibsys ask.
"Bibsys ask er fritt tilgjengelig database hvor man kan søke og bestille litteratur innen fag og forskning. Dette er en database som henter bøker fra norske fag og forskningsbibliotek " (Ulevål sykehus)
Dersom du er reg låner i bibsys systemet så er du automatisk låner i bibsys ask. Databasen er internettbasert
"Bibsys ask er fritt tilgjengelig database hvor man kan søke og bestille litteratur innen fag og forskning. Dette er en database som henter bøker fra norske fag og forskningsbibliotek " (Ulevål sykehus)
Dersom du er reg låner i bibsys systemet så er du automatisk låner i bibsys ask. Databasen er internettbasert
2. Søke informasjon - leksikon
Hva er et leksikon ?
Ordbøkene definerer det slik: "håndbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordnede oppslagsord konversasjonsl-, forfatterl- / et levende l- en allviter " (Norske ordbøker)
Dette er jo en bokkilde som alfabetisk tar for seg emnene. Ved søk om tema så kan dette være et godt sted å starte. Leksikon kan man finne i egne emneportaler på nettet ( Bibsys, Cappelen, Store norske osv)
Ordbøkene definerer det slik: "håndbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordnede oppslagsord konversasjonsl-, forfatterl- / et levende l- en allviter " (Norske ordbøker)
Dette er jo en bokkilde som alfabetisk tar for seg emnene. Ved søk om tema så kan dette være et godt sted å starte. Leksikon kan man finne i egne emneportaler på nettet ( Bibsys, Cappelen, Store norske osv)
2. Søke informasjon - Emnekatalog
Hva er en emnekatalog:
Enkelt sagt så kan man si det slik " En portal hvor man kan søke nett-sider eller på en annen måte: internett sine biblotek" (Ole Huseby BIBSYS)
Dette vil være en søkbar base med kvalitessikrede treff inne fag, tema osv,
Enkelt sagt så kan man si det slik " En portal hvor man kan søke nett-sider eller på en annen måte: internett sine biblotek" (Ole Huseby BIBSYS)
Dette vil være en søkbar base med kvalitessikrede treff inne fag, tema osv,
2. Søke informasjon - håndbok
Hva er en håndbok? Min tilnærming til dette er at dersom man skal starte med et søk på tema og tema er utkjent, så bør man starte med å sette seg inn i en hådbok på tema. feks: dersom team er retorikk så kan man starte med en bok med tittel: "Innføring i retorikk". En håndbok kan også være en opplisting i de ulike tilnærminger som belyser det materialet som det søkes å opplyse om.
Ordbøkene def det slik: "bok (gj norr handbók fra lat. liber manualis, særl brukt om bok som inneholder kirkelige ritualer) bok som gir en grunnleggende innføring i et emne el. fag, el. som en stadig slår opp i under arbeidet en h- i førstehjelp" (Norske ordbøker)
Ordbøkene def det slik: "bok (gj norr handbók fra lat. liber manualis, særl brukt om bok som inneholder kirkelige ritualer) bok som gir en grunnleggende innføring i et emne el. fag, el. som en stadig slår opp i under arbeidet en h- i førstehjelp" (Norske ordbøker)
2. Søke informasjon - Søkemotor
Hva er en søkemotor?
Søkemotor er : "dataprogram som leter igjennom databaser, kataloger eller datanett etter forekomster av mer el. mindre spesifisert informasjon. Brukes mest om søketjeneste på Internett. Kjente s. etter nettsider på World Wide Web er f. eks. Google, Yahoo!, AltaVista og Alltheweb. I dag er Internett så omfattende at ingen søkemotorer gjennomsøker det hele" (Caplex)
Data viser at søkemotorene søker gjennom ca "15 milliarder sider mens det totaltsett opereres med 500 milliarder sider. " Bertnes, 2005 s-56. En søkemotor er derfor kjempenyttige verktøy for å kunne finne frem til materiale på nettet. Søkemotorene kan være generelle men mange er også fagspesifikke ( søker bare innen forskningsbasert materiale, søker i bøker, biblotekdatabaser , offentlige osv)
Søkemotor er : "dataprogram som leter igjennom databaser, kataloger eller datanett etter forekomster av mer el. mindre spesifisert informasjon. Brukes mest om søketjeneste på Internett. Kjente s. etter nettsider på World Wide Web er f. eks. Google, Yahoo!, AltaVista og Alltheweb. I dag er Internett så omfattende at ingen søkemotorer gjennomsøker det hele" (Caplex)
Data viser at søkemotorene søker gjennom ca "15 milliarder sider mens det totaltsett opereres med 500 milliarder sider. " Bertnes, 2005 s-56. En søkemotor er derfor kjempenyttige verktøy for å kunne finne frem til materiale på nettet. Søkemotorene kan være generelle men mange er også fagspesifikke ( søker bare innen forskningsbasert materiale, søker i bøker, biblotekdatabaser , offentlige osv)
torsdag 17. januar 2008
5. Forskning om retorikk:
På bibsys har jeg funnet boka: Retorikk, organisasjon og ledelse, Forlag 1, Oslo 2007, Norhaug Odd og Kristiansen Hans-Ivar m.fl. Jeg har vurdert kap 1 "Retorikk- en innføring" av Norhaug Odd og Kristiansen Hans-Ivar etter den TONE metoden for kildekritikk:
Troverdighet: Forfatterne er professor, skribenter, forelesere osv på sine tema. De har gitt ut en rekke materiale på dette tema.
Objektivitet: Stoffet blir drøftet. Tilnærmingen de har er - innføring i retorikk- og slik sett tar de for seg bredden.
Nøyaktighet: Det er stor grad av henvisninger i teksten. Kildene bør være lette å sjekke. Utgiver er anerkjent og stoffet er lagt frem slik at jeg velger å stole på det.
Egnethet: Som innføring er dette stoffet egenet for meg. Det bærer preg av vitenskapelig fremstilling og er samtidig av generell karrakter.
Troverdighet: Forfatterne er professor, skribenter, forelesere osv på sine tema. De har gitt ut en rekke materiale på dette tema.
Objektivitet: Stoffet blir drøftet. Tilnærmingen de har er - innføring i retorikk- og slik sett tar de for seg bredden.
Nøyaktighet: Det er stor grad av henvisninger i teksten. Kildene bør være lette å sjekke. Utgiver er anerkjent og stoffet er lagt frem slik at jeg velger å stole på det.
Egnethet: Som innføring er dette stoffet egenet for meg. Det bærer preg av vitenskapelig fremstilling og er samtidig av generell karrakter.
5. Forskning om retorikk:
På Iduun fant jeg underliggende artikkel om tema retorikk og under vil jeg vurdere dette etter TONE prinsippet for kildevurdering. Dette er kilden: Konflikthåndtering og retorikk,Mykland,
Solfrid, s: 64 - 77.
Troverdighet: Forfatteren er stipendiat ved NHH. Hun har gitt ut flere artikler og kronikker hvor retorikk er med og da i forhold til rettsinstanser. Materialet er godt skrevet og fremstilt. Omfattende litteraturlister og henvisninger i teksten.
Objektivitet: Forfatteren drøfter ulike tilnærminger og gjennom dette er objektiviteten ivaretatt. Retorikk er drøftet i sammen heng med retts - og doms språk g slik sett et nisjespor innen tema.
Nøyaktighet: Artikkelen er gitt ut på Beta, 2007 nr 01. Foratter er oppgitt og omfattende litteraturliste medfølger.
Egnethet: Stoffet bærer preg av vitenskapelig tilnærminger og slik sette betinger det nok noe kunnskap på tema for leseren. Tilnærmingen er smal i forhold til retorikk generelt sett.
http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=3736161
Solfrid, s: 64 - 77.
Troverdighet: Forfatteren er stipendiat ved NHH. Hun har gitt ut flere artikler og kronikker hvor retorikk er med og da i forhold til rettsinstanser. Materialet er godt skrevet og fremstilt. Omfattende litteraturlister og henvisninger i teksten.
Objektivitet: Forfatteren drøfter ulike tilnærminger og gjennom dette er objektiviteten ivaretatt. Retorikk er drøftet i sammen heng med retts - og doms språk g slik sett et nisjespor innen tema.
Nøyaktighet: Artikkelen er gitt ut på Beta, 2007 nr 01. Foratter er oppgitt og omfattende litteraturliste medfølger.
Egnethet: Stoffet bærer preg av vitenskapelig tilnærminger og slik sette betinger det nok noe kunnskap på tema for leseren. Tilnærmingen er smal i forhold til retorikk generelt sett.
http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=3736161
5. Forskning om retorikk:
På Google Scholar fant jeg underliggende nettsted om tema retorikk og under vil jeg vurdere dette etter TONE prinsippet for kildevurdering:
Troverdighet: Kilden er en avhandling for graden ph.d for institutt for lingvistikk og nordiske studier.
Objektiviteten: en avhandling på dette nivå har i seg alle elementer av objektivitet. Stor grad av drøfting.
Nøyatighet: Sted, dato, utgiver er oppgitt og lett og sjekke. UiO bør være kvalitetsstempel.
Egenthet: til meg som målgruppe er den noe smal etter mitt søk om forskning innen retorikk. med flere kapitel/avsnitt i avhandling treffer godt.
Konklusjon. Valid
http://folk.uio.no/jonasbak/LittRet.pdf
Troverdighet: Kilden er en avhandling for graden ph.d for institutt for lingvistikk og nordiske studier.
Objektiviteten: en avhandling på dette nivå har i seg alle elementer av objektivitet. Stor grad av drøfting.
Nøyatighet: Sted, dato, utgiver er oppgitt og lett og sjekke. UiO bør være kvalitetsstempel.
Egenthet: til meg som målgruppe er den noe smal etter mitt søk om forskning innen retorikk. med flere kapitel/avsnitt i avhandling treffer godt.
Konklusjon. Valid
http://folk.uio.no/jonasbak/LittRet.pdf
4.2 Kildekritikk i på nettet
Jeg vil her foreta en enkel kildekritikk basert på TONE av underliggende artikkel om tema Informasjonskompetanse. Artikkel er funnet i databasen Atekst og sto på trykk i :Nationen 31.12.2007 Seksjon: DEBATT Side: 18 Skolebibliotekenes kunnskapsrolle, Ingvaldsen, Siri -bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane.
Troverdighet: I hvilken grad forfatteren er anerkjent er jeg usikker på, men en søk navnet gav en del uttellinger slik at jeg trekker ikke i tvil hennes kunnskaps på tema. Artikkelen er hentet fra den landsdekkende avisa Nationen. Artikkelen er ortografisk korrekt og har stor grad av nøyaktighet i seg.
Objektivitet: I forhold til forfatterens utgangspunkt bør det ikke grunn til å stille spørsmål om objektivitet. Hun drøfter kort de ulike problemstillingene. Det er sammenfallende materiale mot tidligere utgivelser på samme tema.
Nøyaktighet: Kilde, utgiver, dato og forfatter er oppgitt og lett å sjekke ut og slik sett gir dette grunn til å stole på materialet. Stoffet treffer meg som målgruppe selv om det ikke er en vitenskapelig artikkel.
Egnethet: Kilden dekker området utfra sin tilnærming. Tilnærmingen er nok mer fra er kunnskapsrik person med egen empiri fremfor en vitenskapelig artikkel.
Materialet er nok skrevet for personer uten spesiell kunnskap fra området.
http://www.retriever-info.com/services/archive.html
Troverdighet: I hvilken grad forfatteren er anerkjent er jeg usikker på, men en søk navnet gav en del uttellinger slik at jeg trekker ikke i tvil hennes kunnskaps på tema. Artikkelen er hentet fra den landsdekkende avisa Nationen. Artikkelen er ortografisk korrekt og har stor grad av nøyaktighet i seg.
Objektivitet: I forhold til forfatterens utgangspunkt bør det ikke grunn til å stille spørsmål om objektivitet. Hun drøfter kort de ulike problemstillingene. Det er sammenfallende materiale mot tidligere utgivelser på samme tema.
Nøyaktighet: Kilde, utgiver, dato og forfatter er oppgitt og lett å sjekke ut og slik sett gir dette grunn til å stole på materialet. Stoffet treffer meg som målgruppe selv om det ikke er en vitenskapelig artikkel.
Egnethet: Kilden dekker området utfra sin tilnærming. Tilnærmingen er nok mer fra er kunnskapsrik person med egen empiri fremfor en vitenskapelig artikkel.
Materialet er nok skrevet for personer uten spesiell kunnskap fra området.
http://www.retriever-info.com/services/archive.html
4.2 Kildekritikk i på nettet
Jeg vil her foreta en enkel kildekritikk basert på TONE av underliggende nettsted om tema retorikk. Søket er gjort innen det engelskspråklige feltet (Rhetoric)
Troverdighet: Wikipdia som kilde er omfattende, men her kan alle legge ut alt så man må være obs. Dette materialets ser nøyaktig ut og har stor grad av kunnskapsnøyaktighet i seg. Fremstillingen bærer i seg stor grad av orden.
Objektiviteten: Informasjonen er ikke partisk men treffer på tema. Det er harmoni med tidligere stoff jeg har søkt i. Det er et voluminøst innhold men det holder kvalitet hele veien og bærer ikke preg av ovendrevehet.
Nøyaktighet: Dato for utgivelse er oppgitt. Det samme er dato for revisjon. Stoffet dekker mitt målbehov.
Egnethet: Innholdet er informativt og dekkende for mitt søk på tema. Det i seg mye vitenskapelig tilnærming.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rhetoric
Troverdighet: Wikipdia som kilde er omfattende, men her kan alle legge ut alt så man må være obs. Dette materialets ser nøyaktig ut og har stor grad av kunnskapsnøyaktighet i seg. Fremstillingen bærer i seg stor grad av orden.
Objektiviteten: Informasjonen er ikke partisk men treffer på tema. Det er harmoni med tidligere stoff jeg har søkt i. Det er et voluminøst innhold men det holder kvalitet hele veien og bærer ikke preg av ovendrevehet.
Nøyaktighet: Dato for utgivelse er oppgitt. Det samme er dato for revisjon. Stoffet dekker mitt målbehov.
Egnethet: Innholdet er informativt og dekkende for mitt søk på tema. Det i seg mye vitenskapelig tilnærming.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rhetoric
4.2 Kildekritikk i på nettet
Jeg vil her foreta en enkel kildekritikk basert på TONE av underliggende nettsted om tema informasjonskompetanse :
Troverdigheten: Høyskolen i Bergen er i seg selv en troverdig kilde. Det er oppgitt navn , som kan sjekkes , samt lenke til Nordisk institutt for samarbeid innen informasjonskompetanse.
Objektivitet: Stoffet er nøkternt på tema og har ingen partiske elementer i seg.
Nøyaktigheten: Det er lagt ut dato for utgivelse og revisjon. Informasjonen er generell på tema. Navn på utgiver og adresser. Stoffet treffer meg som målgruppe.
Egnetheten: sannsynligheten for at dette er vitenskaplig utgivelse er stor. det er skrevet for personer med kunnskap på fagfeltet.
Konklusjon: Kilden er valid
http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
Troverdigheten: Høyskolen i Bergen er i seg selv en troverdig kilde. Det er oppgitt navn , som kan sjekkes , samt lenke til Nordisk institutt for samarbeid innen informasjonskompetanse.
Objektivitet: Stoffet er nøkternt på tema og har ingen partiske elementer i seg.
Nøyaktigheten: Det er lagt ut dato for utgivelse og revisjon. Informasjonen er generell på tema. Navn på utgiver og adresser. Stoffet treffer meg som målgruppe.
Egnetheten: sannsynligheten for at dette er vitenskaplig utgivelse er stor. det er skrevet for personer med kunnskap på fagfeltet.
Konklusjon: Kilden er valid
http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
4.2 Kildekritikk i på nettet
Jeg vil her foreta en enkel kildekritikk basert på TONE av underliggende nettsted om tema retorikk:
http://www.inventio.no/no-inventio.htm
Troverdighet: Personen er utdannet pedagog fra UIO og bør derfor fremstille seg som seriøs og sannsynlig kunnskapsrik på tema. Han blir referert til i flere media og såkalte seriøse seminar arrangører benytter ham som foreleser.
Objektivitet: Materialet på tema Retorikk fremstilles nøkternt og faglig på et historisk grunnlag og det er i stor harmoni med annen stoff om retorikk
Nøyaktighet: Stoffet treffer meg som målgruppe men jeg ser samtidig at personen lever av å selge seg som kursholder. Det er lite dato oppgitt på sidene. Jeg mener å kunne stole på materialet.
Egnethet: Kilden dekker mitt innføringsbehov i retorikk og er slik sett relevant for mitt informasjonsbehov. For dypere informasjon i tema retorikk dekker ikke sidene mitt behov.
Konklusjon: Kilden virker valid.
http://www.inventio.no/no-inventio.htm
4.1 Hvordan vurdere kilder
Kilder kan vurderes utfra en modell som kalles TONE (NTNU,2008) Troverdighet-Objektivitet-Nøyaktighet-Egnethet.
Jeg vil under kort redegjøre for de ulike elementene:
Troverdighet: "Man må stille spørsmål forfatter er anerkjent, kunnskapsrik osv. Hvilke kvalifikasjoner har han? Hva har han gitt ut tidligere? Hvem eier nettstedet. Er han subjektiv/objektiv? Ortografi/fremstilling av teksten, Hvordan ser totaliteten ut? " (viko)
Objektivitet: "Er informasjonen du har funnet frem til partisk? dersom fremstillingen er lite ballansert eller fra en avgrenset synsvinkel så er det grunn til å være skeptisk. Grad av nøkternhet / ovendrevenhet. Er det harmoni mellom dette stoffet og kjent stoff fra tidligere? "(viko)
Nøyaktighet:"Når ble materialet publisert / Revidert? Er det generell informasjon eller har det overtalelsehensikt? Treffer stoffet deg som målgruppe? Kan du stole på materialet? "(viko)
Egnethet:"Hvilket emneområde dekker kilden?
Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet? " (viko)
Jeg vil under kort redegjøre for de ulike elementene:
Troverdighet: "Man må stille spørsmål forfatter er anerkjent, kunnskapsrik osv. Hvilke kvalifikasjoner har han? Hva har han gitt ut tidligere? Hvem eier nettstedet. Er han subjektiv/objektiv? Ortografi/fremstilling av teksten, Hvordan ser totaliteten ut? " (viko)
Objektivitet: "Er informasjonen du har funnet frem til partisk? dersom fremstillingen er lite ballansert eller fra en avgrenset synsvinkel så er det grunn til å være skeptisk. Grad av nøkternhet / ovendrevenhet. Er det harmoni mellom dette stoffet og kjent stoff fra tidligere? "(viko)
Nøyaktighet:"Når ble materialet publisert / Revidert? Er det generell informasjon eller har det overtalelsehensikt? Treffer stoffet deg som målgruppe? Kan du stole på materialet? "(viko)
Egnethet:"Hvilket emneområde dekker kilden?
Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet? " (viko)
4. Kildekritikk: Hva er er kildekritikk?
Historikere er nok den gruppen forskere som først har tatt i bruk kildekritikk og så har dette gradvis sprett seg mot andre fagfelt. "Kildekritikkens oppgave er å vurdere kildene og å bebømme deres troverdighet" Bertnes, 2005 s- 72
"Kilder kan defineres som levninger - historiske rester. Det snakkes om talende kilder (fortellinger, dokumenter, symboler osv) og om tause kilder ( det andre har etterlatt til oss og som ikke har et budskap - eks gjenstander, pilspisser, årringer papir med skrift osv) " Ohmann Nielsen m.fl. 2003 S-43
Ved kildegransking skal det stilles 6 spørsmål: "Hva er dette? ( identifisere), Hvor stammer det fra? (lokalisere), Når stammer det fra? (datere), Hva seier den? (tolke), Er den troverdig? ( subjektiv - objektivitet), og for så vidt også, Hva kan jeg bruke den til? (nytteverdi) "Ohmann Nielsen m.fl. 2003 S-43
"Kilder kan defineres som levninger - historiske rester. Det snakkes om talende kilder (fortellinger, dokumenter, symboler osv) og om tause kilder ( det andre har etterlatt til oss og som ikke har et budskap - eks gjenstander, pilspisser, årringer papir med skrift osv) " Ohmann Nielsen m.fl. 2003 S-43
Ved kildegransking skal det stilles 6 spørsmål: "Hva er dette? ( identifisere), Hvor stammer det fra? (lokalisere), Når stammer det fra? (datere), Hva seier den? (tolke), Er den troverdig? ( subjektiv - objektivitet), og for så vidt også, Hva kan jeg bruke den til? (nytteverdi) "Ohmann Nielsen m.fl. 2003 S-43
onsdag 16. januar 2008
3. Hva er opphavsrett og Åndsverkslov?
Opphavsrett er den retten skaperen/forfatter/eier av et vitenskapelig materiale har til verket. "Det er ikke noe vilkår for å hevde opphavsrett at man merker utgivelser av verket med symbolet (©). " (Wikipedia)
Opphavsretten til åndsverket gjelder til 70 år etter opphaverens død.
Ingen kan ta i bruk, gjengi eller kopiere osv andres verk uten eieren godkjenning for dette.
Dersom eieren er under 15 år trengs i tillegg godkjenning av foresatte før man kan nyttiggjøre seg verket.
Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metode.
Rettighetene er å finne i Åndsverkloven av 1961
Kilder:
Wikipedia om opphavsrett http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett
NTNU om opphavsrett http://www.ntnu.no/multimedia/videoproduksjon/opphavsrettfaq
Lovdata. Åndsverkloven av 1961 http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Opphavsretten til åndsverket gjelder til 70 år etter opphaverens død.
Ingen kan ta i bruk, gjengi eller kopiere osv andres verk uten eieren godkjenning for dette.
Dersom eieren er under 15 år trengs i tillegg godkjenning av foresatte før man kan nyttiggjøre seg verket.
Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metode.
Rettighetene er å finne i Åndsverkloven av 1961
Kilder:
Wikipedia om opphavsrett http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett
NTNU om opphavsrett http://www.ntnu.no/multimedia/videoproduksjon/opphavsrettfaq
Lovdata. Åndsverkloven av 1961 http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
søndag 13. januar 2008
6: litteraturliste
Bøker:
Retorikk , organisasjon og ledelse 2007, Nordhaug,Odd og Kristiansen, Hans I m.fl, kap 2, 5, 13
Kildegransking, 2003, Ohman Nielsen, May-brith, Ideportal,
Nettsteder
Tema: Informasjonskompetanse
Wikipedia URl : http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanseen, 13.01.08
Høyskolen i Bergen URL: http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp 13.01.08
Kunnskapsforlaget, URL: http://www.snl.no/searchhits.html?search=informasjonskompetanse&x=20&y=7 13.01.08
UIA URL:http://www.uia.no/no/portaler/bibliotek/hjelp_og_veiledning/informasjonskompetanse 13.01.08
UiO URL: http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html 13.01.08
Tema: retorikk
Norske ordbøker URL: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=retorikk 13.01.08
Retorisk institutt URL: http://www.retoriskinstitutt.no/retorikk.html 13.01.08
Politisk retorikk URL: http://www.politiskretorikk.no/ 13.01.08
Wikipedia URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk 13.01.08
Inventio URL: http://www.inventio.no/no-inventio_files/Page308.htm 13.01.08
Tema: Åndverk og opphavsrett
Wikipedia om opphavsrett http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett 16.01.08
NTNU om opphavsrett http://www.ntnu.no/multimedia/videoproduksjon/opphavsrettfaq 16.01.08
Lovdata. Åndsverkloven av 1961 http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html 16.01.08
Tema: Kildekritikk
HiB: http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp 16.01.08
HiV: http://www-bib.hive.no/veiledning/bibl-oppl/kildekritikk.html 16.01.08
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kildekritikk%2016.01.0816.01.08
Tema: Kildevurdering
NTNU http://www.ntnu.no/viko/mod6/)Troverdighet
Tema: Søke Informasjon
Søkemotor: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9803469 23.01.08
Håndbok http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=håndbok 23.01.08
Emnekatalog http://www.jbi.hio.no/bibin/kurs/portal/bibsys.ppt#400,2. ,Ole Huseby BIBSYS 23.01.08
Leksikon http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=leksikon 23.01.08
Tema: Søke info Dybde
Ulevål sykehus om Bibsys Ask http://www.ulleval.no/modules/module_123/proxy.asp? 23.01.08
UBO om Dewey http://www.ub.uio.no/uhs/sok/emnereg/omdeweyreg.html 23.01.08
Tema aktualitet:
Atekst nyhetsarkiv: hthttp://www.skolewebben.no/modules.php?
Skolewebben om Atekst: http://www.retriever-info.com/documents/search_manual_no.pdf
Norart (Norske tidsskriftsartikler. http://www.uis.no/om_uis/universitetsbiblioteket/databasar/fagdatabasar/article6745-3000.html
Databasen Idunn.no: http://www.idunn.no/
http://www.universitetsforlaget.no/tidsskrift/idunn/
Databasen Google Scholar: http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html
Retorikk , organisasjon og ledelse 2007, Nordhaug,Odd og Kristiansen, Hans I m.fl, kap 2, 5, 13
Kildegransking, 2003, Ohman Nielsen, May-brith, Ideportal,
Nettsteder
Tema: Informasjonskompetanse
Wikipedia URl : http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanseen, 13.01.08
Høyskolen i Bergen URL: http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp 13.01.08
Kunnskapsforlaget, URL: http://www.snl.no/searchhits.html?search=informasjonskompetanse&x=20&y=7 13.01.08
UIA URL:http://www.uia.no/no/portaler/bibliotek/hjelp_og_veiledning/informasjonskompetanse 13.01.08
UiO URL: http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html 13.01.08
Tema: retorikk
Norske ordbøker URL: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=retorikk 13.01.08
Retorisk institutt URL: http://www.retoriskinstitutt.no/retorikk.html 13.01.08
Politisk retorikk URL: http://www.politiskretorikk.no/ 13.01.08
Wikipedia URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk 13.01.08
Inventio URL: http://www.inventio.no/no-inventio_files/Page308.htm 13.01.08
Tema: Åndverk og opphavsrett
Wikipedia om opphavsrett http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett 16.01.08
NTNU om opphavsrett http://www.ntnu.no/multimedia/videoproduksjon/opphavsrettfaq 16.01.08
Lovdata. Åndsverkloven av 1961 http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html 16.01.08
Tema: Kildekritikk
HiB: http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp 16.01.08
HiV: http://www-bib.hive.no/veiledning/bibl-oppl/kildekritikk.html 16.01.08
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kildekritikk%2016.01.0816.01.08
Tema: Kildevurdering
NTNU http://www.ntnu.no/viko/mod6/)Troverdighet
Tema: Søke Informasjon
Søkemotor: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9803469 23.01.08
Håndbok http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=håndbok 23.01.08
Emnekatalog http://www.jbi.hio.no/bibin/kurs/portal/bibsys.ppt#400,2. ,Ole Huseby BIBSYS 23.01.08
Leksikon http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=leksikon 23.01.08
Tema: Søke info Dybde
Ulevål sykehus om Bibsys Ask http://www.ulleval.no/modules/module_123/proxy.asp? 23.01.08
UBO om Dewey http://www.ub.uio.no/uhs/sok/emnereg/omdeweyreg.html 23.01.08
Tema aktualitet:
Atekst nyhetsarkiv: hthttp://www.skolewebben.no/modules.php?
Skolewebben om Atekst: http://www.retriever-info.com/documents/search_manual_no.pdf
Norart (Norske tidsskriftsartikler. http://www.uis.no/om_uis/universitetsbiblioteket/databasar/fagdatabasar/article6745-3000.html
Databasen Idunn.no: http://www.idunn.no/
http://www.universitetsforlaget.no/tidsskrift/idunn/
Databasen Google Scholar: http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html
Sammendrag fra boka: Faglig informasjon på internett, Bertnes, Pål A. 2005.
Bok: Faglig informasjon på internett, Bertnes, Pål A. 2005.
Sammendrag fra kap 2 – 4 :
Informasjonskompetanse er nødvendig for å kunne søke, velge og bruke det materialet som ligger ute på nettet.
Det er 7 kriterier som beskriver begrepet info.kompt.
klar over at korrekt informasjon er nødvendig
innser behov for ny informasjon
identifiserer funn i materialene
formulere søkestrategier
søker effektivt
kritisk vurderingsevne
utnytter ny informasjon
Brede søk drar med seg støy, men gir oversikt, bredde og ideer. Smale søk gir mindre støy – mer direkte rettet. Fagbibliotekene er et bra sted å starte søk. Studenter bør utdanne seg mot informasjon kompetanse lese, kurs, målrettet arbeid, metodebevisthet. Være oppmerksomme på og ulikhet i de ulike nettstedene kommersielle, ideologiske, bedrifter, hjemmesider osv. Det er mer en 15 milliarder steder som blir skummet og i dette materialet ligger det ca 500 milliarder sider. El.bøker tar ikke over for den tradisjonelle boka. Mange ulike prosjekter i gang for å scanne inn bøker. Viktig med riktig kildekritikk Hvem står bak? Hvem er med i redaksjonen? Hvem er forfatter?
Sammendrag fra kap 5-7 :
Kap 5 tar for seg kildekritikk. Hvordan og hvorfor skal vi være kritiske til kildene vi finner på nettet? Troverdigheter kan sjekkes på innhold, seriøsitet. Er dotorgrads arbeider eller master oppgave ol. Hvor har man funnet stoffet. Publiseringsportaler. Spesielle fagportaler eller generelle prortaler. Spørsmål ved den faglige aturiteten. Sjekke utgiver - forfatter. Hvem er dette har han gitt ut noe fra før. Hva sier fagområdet. Er stoffet oppdatert - dato - revisjon osv.
Kap 6 Handler om å effektivt kunne finne frem på nettet. Sørge for å ha god startside. feks hjemmesiden til et universitet osv. med mulighet til å utnytte seg av "godkjente" portaler. Starte med basis feks bibliotekkatalogene. Internett er full av ulike nettsteder med ulik tilnærming. Obejktivitet/partiskhet, kommersielle steder, idealistiske steder. Samtalegrupper, nyhetsgrupper. Søkemotorene harogså ulike tilnærminger- går inn i stoffet med ulikt utgangspunkt. Noen surfer på overflaten , andre er kun relatert mot forskning osv osv.
Intranet er er internt nett for en virksomhet eller institusjon som du må være forhåndsgodkjent for å kunne gå inn i og du må ofte være koblet opp på nettet fysiskt på stedet.
Kap 7 tar for seg metodisk fremgangsmåte for å søke informasjon. Vi skal stille oss spørsmål om hvilke behov vi selv har for informasjonen. Videre bør vi planlegge en søkestrategi. Brede / smale søk? Hvor - hvilke portaler, startsider? Vi bør videre klart definerer hva vi leter efter dvs ha en formening om stoffet på forhånd og vi må / skal ha en kritisk vurderingsevne. Kjenne til de ulike kriterier for kildekritikk
Sammendrag fra kap 2 – 4 :
Informasjonskompetanse er nødvendig for å kunne søke, velge og bruke det materialet som ligger ute på nettet.
Det er 7 kriterier som beskriver begrepet info.kompt.
klar over at korrekt informasjon er nødvendig
innser behov for ny informasjon
identifiserer funn i materialene
formulere søkestrategier
søker effektivt
kritisk vurderingsevne
utnytter ny informasjon
Brede søk drar med seg støy, men gir oversikt, bredde og ideer. Smale søk gir mindre støy – mer direkte rettet. Fagbibliotekene er et bra sted å starte søk. Studenter bør utdanne seg mot informasjon kompetanse lese, kurs, målrettet arbeid, metodebevisthet. Være oppmerksomme på og ulikhet i de ulike nettstedene kommersielle, ideologiske, bedrifter, hjemmesider osv. Det er mer en 15 milliarder steder som blir skummet og i dette materialet ligger det ca 500 milliarder sider. El.bøker tar ikke over for den tradisjonelle boka. Mange ulike prosjekter i gang for å scanne inn bøker. Viktig med riktig kildekritikk Hvem står bak? Hvem er med i redaksjonen? Hvem er forfatter?
Sammendrag fra kap 5-7 :
Kap 5 tar for seg kildekritikk. Hvordan og hvorfor skal vi være kritiske til kildene vi finner på nettet? Troverdigheter kan sjekkes på innhold, seriøsitet. Er dotorgrads arbeider eller master oppgave ol. Hvor har man funnet stoffet. Publiseringsportaler. Spesielle fagportaler eller generelle prortaler. Spørsmål ved den faglige aturiteten. Sjekke utgiver - forfatter. Hvem er dette har han gitt ut noe fra før. Hva sier fagområdet. Er stoffet oppdatert - dato - revisjon osv.
Kap 6 Handler om å effektivt kunne finne frem på nettet. Sørge for å ha god startside. feks hjemmesiden til et universitet osv. med mulighet til å utnytte seg av "godkjente" portaler. Starte med basis feks bibliotekkatalogene. Internett er full av ulike nettsteder med ulik tilnærming. Obejktivitet/partiskhet, kommersielle steder, idealistiske steder. Samtalegrupper, nyhetsgrupper. Søkemotorene harogså ulike tilnærminger- går inn i stoffet med ulikt utgangspunkt. Noen surfer på overflaten , andre er kun relatert mot forskning osv osv.
Intranet er er internt nett for en virksomhet eller institusjon som du må være forhåndsgodkjent for å kunne gå inn i og du må ofte være koblet opp på nettet fysiskt på stedet.
Kap 7 tar for seg metodisk fremgangsmåte for å søke informasjon. Vi skal stille oss spørsmål om hvilke behov vi selv har for informasjonen. Videre bør vi planlegge en søkestrategi. Brede / smale søk? Hvor - hvilke portaler, startsider? Vi bør videre klart definerer hva vi leter efter dvs ha en formening om stoffet på forhånd og vi må / skal ha en kritisk vurderingsevne. Kjenne til de ulike kriterier for kildekritikk
torsdag 10. januar 2008
1.2. Hva er retorikk?
Her har jeg lagt ut 5 lenker med tolkninger til ordet/begrepet RETORIKK:
Norske ordbøker tyder ordet slik
Retorisk institutt har lagt dette ut
Politisk retorikk er også med å sette litt perspektiv over ordet
Wikipedia har en stor artikkel på begrepet
Inventio forklarer det på denne måten
Norske ordbøker tyder ordet slik
Retorisk institutt har lagt dette ut
Politisk retorikk er også med å sette litt perspektiv over ordet
Wikipedia har en stor artikkel på begrepet
Inventio forklarer det på denne måten
1.1: Hva er informasjonskompetanse?
Hvordan defineres begrepet "informasjonskompetanse"?
De aller fleste treffene gir omtrent den samme forklaring på begrepet informasjonskompetanse. Jeg har her plukket ut 5 lenker:
Wikipedia har denne defininsjonen
Høyskolen i Bergen har denne vinklingen på tema
Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA leksika sin versjon UIA har denne henvsiningen (også med video forelesning)
UiO har lagt dette ut på nett
De aller fleste treffene gir omtrent den samme forklaring på begrepet informasjonskompetanse. Jeg har her plukket ut 5 lenker:
Wikipedia har denne defininsjonen
Høyskolen i Bergen har denne vinklingen på tema
Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA leksika sin versjon UIA har denne henvsiningen (også med video forelesning)
UiO har lagt dette ut på nett
Abonner på:
Innlegg (Atom)